Menu

Content

Breadcrumb

Marias Gjesting hos Elisabeth og Pinsehøytiden, Roma 2017

„Og salig er hun som trodde! For Herrens løfte til henne skal gå i oppfyllelse.” (Luk 1,45)

Kjære søstre Og medlemmer av Apostolat Fellesskapet, St. Elisabeth,

Påskehøytiden tar snart slutt og vi nærmer oss Pinsen. Den himmelfarne Frelsers løfte fører oss i dag til Matsalen, hvor disiplene og Maria venter på Den Hellige Ånds – Trøsterens komme. Denne viktige hendelsen innledes med bønnens våketid, når vi forbereder våre hjerter til å motta Guds gaver.

Ved å kontemplere over Marias bønn midt iblant disiplene i Matsalen, lærer vi å forberede oss til å motta gavene som Den Hellige Ånd vil gi oss. Maria har innrettet hele sin oppmerksomhet på Gud. Hun ba og våket, og disiplene var med Henne. Den hl. evangelisten Lukas skriver at „Alle som én fortsatte de trofast å komme sammen for å be” (Apg 1, 14). Den unge Kirken holdt fast ved bønn og fikk Den Hellige Ånds gaver for å kunne utføre sin sendelse. Bønnen var viktig og en fundamental oppgave for Kristi disipler, for at de kunne gjenkjenne og utføre de oppgavene som ble pålagt dem. Også fellesskap, som vil være nær Gud, bør lytte til Hans stemme under bønnen for å bli kjent med og kunne gjøre Guds vilje. Derfor, sammen med Maria, trygler også vi Faderen om å sende oss Den Hellige Ånd. Slik, fylte av Hans gaver, kan vi godt og fruktbart utføre våre daglige plikter.

Årets Pinsehøytid feires etter Marias Gjesting hos Elisabeth. Maria var fylt med Den Hellige Ånds gaver fra sin fødsel. Disse gjorde henne til en kvinne med sterk og moden tro. Da Hun dro til Ain Karem, mintes Hun sikkert gjentatte ganger bebudelsens øyeblikk og erkeengelen Gabriels ord: „Den hellige Ånd skal komme over deg, og kraft fra den Allerhøyeste skal senke seg ned over deg. Derfor skal også det hellige barn du føder, kalles Guds sønn” (Luk 1,35). Guds budbærers ord var troens store prøvelse for Maria, men Hun trodde at Gud valgte Henne ut og at Han hadde konkrete planer med Henne. Datidens Palestina med tidens forpliktelser forstyrret ikke Maria i ivaretagelsen av sitt følsomme hjerte. Hennes hjerte var beredt til å gjøre det Gud ventet av henne. Trofasthet i bønn og hjertets forening med Gud gjorde at engelens ord fant grobunn i Marias indre.

Uansett sin unge alder, var Maria et modent menneske. Viktigst for Henne var å gjøre det Gud ventet av Henne. Maria i sin visdom „gjemte på det alt sammen og grunnet på det i sitt hjerte” selv om Hun ikke alltid forstod Guds vilje (Luk 2,19). Samtidig som Hun utførte sine plikter, formet Hun sitt liv ved daglig å hengi seg til Gud, av og til også i vanskelige og uforståelige situasjoner. Fra Guds Ord øste Hun styrke til alle utfordringer og til vekst i troen. Med troens tillitsfulle syn, kunne Hun se Guds virke både i Israels liv og i sitt eget. Den hellige Skrift var for Maria „næring” og kilde i bønn (jfr. p. T. Dajczer, Betraktninger over troen, kapittel 4). Idet Maria møter hl. Elisabeth lovpriser Hun Gud for alt Han gjør og det blir til hymnen Magnificat. Kontemplasjon over Jesus – Ordet som ble kjød og betraktning over Hans liv og Hans gjerning ble til stor glede for Henne. Hvert av Hans ord virket som lindrende salve. Til og med når Hun ikke forstod, overgav Hun seg til Gud og betraktet disse hendelsene i hjertets stillhet.

Elisabeth hilser på Maria i Ain Karem og utrykker sin beundring for Hennes tro: „Og salig er hun som trodde” (Luk 1,45). Vi lærer også av Maria å tro som Henne, det er å gi utrykk for viljen til å tjene Gud med hele sitt liv, sin holdning og gjerning. Det trengs årvåkenhet for ikke å miste denne gaven. Det kan skje at vi i årenes løp, nær Gud, daglig Kommunion, deltar i fellesskapets og kirkens praksis, men hvor nær Gud er vi egentlig? Vi tar del i hverdags Messe, men inni oss er vi „utvannet” og kjenner tomheten i hjertet. Selv om vi fysisk er til stede i fellesskapet, så er våre hjerter langt borte fra Gud og fra våre avlagte løfter, der vi utrykte vår vilje til å leve med Jesus. Det er nå ikke lenger tro i oss, og den indre kulden tar fra oss entusiasmen og fyller i stede hjertene med likegyldighet. Istedenfor å dele gleden med andre, ligner vi på „osende veker”, som sprer dårlig lukt. I denne situasjonen er det absolutt nødvendig med endringer. Vi må ha åndelig fornyelse og fordypet bønn. Man må stoppe opp og knele foran Herren for på nytt å „bli tent med troens klare lys”. Man skal igjen bli som „lyset, som brenner ned, mens det skinner for andre” (salige E. Bojanowski).

Maria minner oss i Gjestingens mysterium om at modig tro vekker oss til å handle og hjelpe andre. Godhet vil av sin natur videregi av seg selv. „Den som åpnet seg for Guds kjærlighet, fikk høre Hans stemme og fikk Hans lys, kan ikke beholde denne gaven for seg selv” (Lumen Fidei, 37). Derfor går Maria til hl. Elisabeth for å dele gleden, men også for å hjelpe sin frende. Den som ikke deler med andre og ikke går dem i møte, forstår ikke hva barmhjertighet er. Den som lukker seg inne med egne forventinger og klager, blir bitter, misfornøyd og uvillig til å søke den virkelige sannhet. Et slikt menneske ser ingenting bortsett fra sitt eget „jeg”. Kjærlighet krever jo av oss at vi ser ut over vårt eget og kan dra til en annen som er i nød. Kjærligheten krever at vi kan glemme oss selv og huske på andre. Pave Frans sa: „For å følge Jesus, må du ha litt mot. Du må være villig til å bytte sofa mot et par sko, som hjelper deg til å gå på veier du aldri har drømt om eller til og med aldri har tenkt på. Disse veiene kan åpne nye horisonter som er egnet til å smitte deg med glede. Den gleden som fødes av Guds kjærlighet. Enhver gest og enhver barmhjertighets gjerning, som du deler med andre, setter spor og kommer tilbake til deg. Gå ut på gatene og etterlign vår Guds „galskap”. Han sier oss at i den sultne, tørste, naken og syke møter vi Ham” (VUD 30.07.2016 Brzegi). For at vi skal klare dette i våre liv, må vi be sammen med Maria om Den Hellige Ånds gaver. Da kommer vi til å ha mot til å gå hjemme fra, for å hjelpe andre.

Måtte vår omsorg for et annet menneske være uselvvisk og offervillig. La oss ikke være beregnende, om det nytter eller om vår lønn, men la oss be Den Hellige Ånd om hjelp til å velge klokt og påta oss de riktige utfordringene. La oss be om Den Hellige Ånds gaver og åpne oss for Dens lys. Da kan vi gjøre det Gud venter av oss, særlig i dette Jubileums året.

Kjære søstre og medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth; jeg ønsker for oss alle slik tro og tillit som Maria hadde. Hver og en av oss, hvor vi enn lever og arbeider, kan vitne om Guds kjærlighet med ydmykhet og utholdenhet (jfr. RI 4.1). Måtte Den Hellige Ånd forme vårt liv og vår tjeneste, tenne barmhjertig kjærlighet i våre hjerter, og gjøre våre hender villige til å hjelpe. Marias omsorg og tilstedeværelse blir for enhver av oss vår tilflukt og vår ekte gledes kilde.

Jeg forener meg åndelig med dere og sender dere mange hjertelige hilsener fra søstrene i generalledelsen og fra alle beboerne i vårt hus,

Deres hengivne i Herren

Sr. M. Samuela Werbińska
generalsuperior

PROVINSIALHUSET

Munkerudveien 52
1165 OSLO
tlf. +47 23 38 44 00
faks +47 23 38 44 01
stelisabethprovins@gmail.com

Hjemmeside

Konto nr.: 6062.05.15887

HAMMERFEST

Kirkegata 24
9600 Hammerfest
tlf. +47 23 38 44 20
faks +47 23 38 44 21
hammerfest@stelisabeth.katolsk.no

Hjemmeside

Konto nr.: 4910.20.39806

TROMSØ

Balsfjordgata 35
9007 Tromsø
+47 23 38 44 30
+47 23 38 44 31
tromsoelisabeth@gmail.com

Hjemmeside

Konto nr.: 4750.16.49348

TØNSBERG

Botnegata 24
3112 Tønsberg
+47 23 38 44 22
+47 23 38 44 25
tonsberg@stelisabeth.katolsk.no

Hjemmeside

Konto nr.: 2420.33.37465

NOVISIAT

KALLSARBEIDET

kall@stelisabeth.katolsk.no
Leder for kallsarbeidet i
St. Elisabethsøstrenes norske provins:
sr. M. Karolina Bogoczová
tlf. +47 23 38 44 00
mobil +47 412 52 224

INTENSJONSPOSTEN

"Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for"
Klikk her for Intensjonsposten.

Color I Color II Color III