Menu

http://www.stelisabeth.info/modules/mod_image_show_gk4/cache/menyer.back2gk-is-1.jpglink

Den hellige Elisabeth

Biografi

http://www.stelisabeth.info/modules/mod_image_show_gk4/cache/headers.utvendig_1gk-is-1.jpglink

Den Norske

Provins

http://www.stelisabeth.info/modules/mod_image_show_gk4/cache/headers.56_1norvegia__isole_lofoten_054gk-is-1.jpglink

St.Elisabethsøstrene

i Norge

http://www.stelisabeth.info/modules/mod_image_show_gk4/cache/headers.800px-Aurora_and_sunsetgk-is-1.jpglink

FOTO

BILDER

http://www.stelisabeth.info/modules/mod_image_show_gk4/cache/headers.mN5ULjV_SSUCh8TFLcrrYwZr5BuWeHqlnzHug-PCjDTQgk-is-1.jpglink

NYE KALL

KALLS BLOGG

« »

Content

Meditasjon 2017

Januar

TRO, KILDE OG KRAFT FOR VÅRT LIV

„Den som tror på meg, skal leve, om han enn er død…“ (Joh 11,25).

 

Tema for permanent formasjon de kommende seks årene: „HERRE, GI OSS STØRRE TRO!” (jfr. Luk 17,5) – Tro – funda-mentet for elisabethsøstrenes liv og sendelse”. Temaet for året 2017 lyder: „Marias og grunnleggeres liv, forbildet for tro på den ene Gud”.

Den enkeltes oppdagelse av troen på én Gud, er ikke som å forstå et teoretisk emne, men en avklaring, som blir til underveis og som etter hvert blir veien til kallet. I de enkelte måneder vil vi vurdere over på hvilken måte våre mødre grunnleggeres tro på den barmhjertige Gud har formet deres liv og tjeneste.

Maria, vår Herres- og Kirkens Mor, er troens menneske. Hennes sterke tro følger oss på vår tros vei og viser oss veien til Kristus (jfr. K 62).

Til både våre personlige- og våre felles refleksjoner over troens gave i vårt liv, kan pave Frans’ ord fra rundskrivet til de konsekrerte være til hjelp: „Troen innebærer nettopp minnet om at Gud er med oss i historien, minnet om møtet med Gud, som først kom oss i møte, Han, som er skaper og frelser. Han som kan forandre oss; troen er minnet om Hans Ord, som varmer hjertet, om Hans frelsende virke, som gir oss liv, renser og mater oss. […] Den som bærer inne i seg Guds minne, lar seg lede av dette minnet gjennom hele sitt liv, og kan oppvekke minnet i andres hjerter”” (Gled dere. Rundbrevet til de konsekrerte i anledningen Det Konsekrerte Livs År, 4).

„La oss fortrøstningsfullt legge vår skjebne i Gud Faders hånd...” (den salige Maria Louise, 31.12.1871).

Februar

TRO OG LYDIGHET

Maria og Josef „tok ham med opp til Jerusalem for å fremstille ham for Herren…“ (Luk 2,22).

I evangeliet understreker Lukas mange ganger Marias og Josefs lydighet overfor „Herrens lov” (jfr. Luk 2, 21-40). Maria drog av sted til Jerusalem, i ydmykhets ånd, idet hun gav seg selv under loven om renselse og samtidig brakte frem sin førstefødte for Gud.

For vår Moder, Maria Louise, var pliktoppfyllelse, kjærlighet til arbeidet og trofasthet i oppgaver, veldig viktige. Hun minnet ofte søstrene om: „Den takknemligheten vi skylder Gud, kan vi ikke vise på noen bedre måte enn ved å utføre våre plikter samvittighetsfullt (...), med all lydighet, og samvittighetsfullt samsvar med statutter og konstitusjoner” (30.12.1869.)

I Marias lydighet finner vi vårt første forbilde, fordi Maria viser oss, hvordan vi kan leve i tro; lydige, trofaste, ydmyke og enkle (jfr. RI 3, 4).

Med kjærlighet til karisma og trofaste overfor ordenens regler, vil vi også makte å være lydige, og det gir oss styrke og fornyelse i det konsekrerte livet.

Pave Frans minner oss i sin homilie (2.2.2015) om at vi må leve bevisst om nåtiden, slik at vi blir til kraften som danner „morgen-dagen”.

„Maria og Josef oppfyller Herrens lov og lydighetens vei: Den gamle Simeon og Anna ser i Barnet lovens- og Guds løfters oppfyllelse. De kan også feire: Utholdende og lydige har de ventet. De er modne i personlig og felles visdom. Som Simeon og Anna var lydige, kan vi også følge våre statutter og konstitusjoner, og på den måten leve med våre regler verden. (pave Frans, 2.2.2015).

Mars

TRO OG ÅPENHET FOR GUDS ORD

„Engelen trådte inn til henne og sa: "Vær hilset, du nådefylte! Herren er med deg“ (Luk 1,28).

Gud kommer til Maria i erkeengelen Gabriels skikkelse, og for-kynner for Henne ordene om kjærlighet og liv.

For å kunne lytte, må man være fri fra synd, fordi synd gjør mennesket ufritt og bundet. Frie skal vi også være fra begjær og lyst, fordi de bringer med seg mørke, som hverken lar oss høre eller se godt.

„Hjertet til enhver kristen må være et rom fylt av taushet, hvorfra Guds Ord sprer seg ut til andre som et ekko”, skriver kardinal Meisner i sin bok „Meditasjoner over Maria”.

Guds kjærlighet slutter likevel ikke med Ordet, men blir til Barnet i Maria. Gjennom Hennes: „det skje meg som du har sagt”, bidrar Hun aktivt til frelseshistorien og blir som „Herrens tjenerinne” samtidig „Kirkens og menneskehetens Tjenerinne” (jfr. Andrzej Pakuła MIC).

Vår Kongregasjon ble grunnlagt på erkjennelsen av Guds vilje, av Klara Wolff. Derfor, tilskyndet av Guds kall og grepet av datidens lidende menneskers nød, så våre grunnleggere det som en særlig oppgave å pleie de syke i deres boliger. (jfr. D 1.1.). „På sykehusene er det allerede sørget for betjening, men i sine hjem ligger de stakkars syke, forlatte og hjelpeløse; her er hjelpen mest nødvendig” (Klara Wolff).

For å bære frukt, må den som er kalt til apostolat, først og fremst ha tid til stillhet og mulighet til å lytte til Guds stemme, som taler til oss i Det Hellige Skrift, i Eukaristien og også i tidens tegn, dvs. i samfunnets, Kirkens og ordenens hendelser og situasjoner.

April

TRO I PRØVELSES TID

„… Ja, også ditt hjerte skal bli rammet av et sverd“ (Luk 2,35).

Maria fulgte med sin Sønn i kjærlig trofasthet helt til korset. Sammen med Ham har Hun lidt, og slik, ved å stå under korset, ble Hun troens og Kirkens Mor. Kjærligheten bekreftes og realiseres i tidsperspektivet. Maria, som holdte ut under sin Sønns kors inntil Hans død, viser oss tydelig, at det ikke finnes kjærlighet uten lidelse, offer og avkall. (jfr. pave Benedikt XVI i „Deus caritas est”, 42).

Også oppstarten av vår Kongregasjon er preget av korsets mysterium. Ved siden av alvorlig fattigdom, opplevde våre første søstre mye motstand mot sin tjeneste, også fra Kirkens side. De ble sett på som anstøtssteiner. De ble kritisert, mistenkeliggjort, svertet og, til og med, nektet tilgang til sakramentene.

„Vår forrige virksomhet har nok bekreftet at vi hverken er redde for noe ubehag eller offer. Vi er ikke redde, selv ikke for tanken om at den første syke som gjør bruk av vår hjelp, kan bli årsak til vår død...” – disse ordene ble rettet til byens kontor for hjelp. (Franziska Werner og Maria Merkert i brevet til Byens Kontor i Neisse, 4.11.1850).

Ut i fra vitners forklaringer, vet vi også at våre mødre, grunnleggerne, har bedt med stor tillit til Maria, Guds Mor, som alltid hjelper, om forbønn for alle deres sorger og behov (jfr. RI 3,4). Særlig i smerte og lidelse har de søkt hjelp og trøst hos Henne.

Likt Maria, var de fylte av Ånden, som hadde styrket dem i alle år. Den hadde hjulpet dem til å utholdte lidelser og tåle mye motstand. Våre grunnleggere har bevist at de var kvinner, som også i tider med slit og lidelse, var fulle av tro og kunne gjenkjenne Guds elskende hånd.

Mai

TRO OG VÅR MISJONS SENDELSE

„Kort etter skyndte Maria seg på vei opp i fjellene, til en by i Judea... og hilste henne” (Luk 1,39).

Her møtes to kvinner. Selv om de tilhører samme familie, ser de ikke hverandre så ofte, fordi de lever i forskjellige deler av landet. Begge kvinnene er i den velsignedes tilstand. Maria vil gjerne besøke Elisabeth. Raskt drar hun av sted... Hun ønsker å dele sin glede, sitt håp og sin frykt med Elisabeth.

„Den som åpnet seg for Guds kjærlighet, fikk høre Hans stemme og fikk hans lys, kan ikke beholde denne gaven for seg selv... Troen videreformidles, kan man si, fra person til person, i likhet med flammen som tennes fra en annen. (Lumen Fidei, 37).

Våre mødre, grunnleggerne, overlot oss et åndelig fokus som testament. Dette fokuset er innbefattet i Gjestingens mysterium: „… å motta Guds ord i tro, likesom Maria, og å tjene menneskene med troens kraft.” (jfr. D 1,4).

Deres tro, basert på overgivelse og innsikten om å være sendt for å lindre andres lidelse var stor. „Hvis vi får et nytt oppgaveområde, vil jeg ønske at vi, i den grad våre svake krefter tillater det, kan virke til Guds ære og lindre menneskenes lidelser.” (den salige Maria Louise, 15.06.1863). Våre mødre var klare, allerede i virksomhetens første år, til å sende søstre, ikke bare til mange menigheter, men også til diaspora, utenfor landets grenser og til krigsområder.

Også vi er kalt og sendt av Gud for å vitne og å bringe Kristi kjærlighet til mennesker gjennom vårt liv og vår tjeneste. Hver og en av oss, hvor vi enn lever og arbeider, kan vitne om Guds kjærlighet med ydmykhet og utholdenhet (jfr. RI 4.1.).

Juni

TRO OG FELLESSKAP

„Alle som en fortsatte de trofast å komme sammen for å be, sammen med noen kvinner - blant dem Maria, Jesu mor - og dertil Jesu brødre” (Apg 1,14).

I Maria begynner Jesu jordiske liv. I Hennes nærvær tar Kirken sine første skritt. Maria deltar i bønnen sammen med disiplene, i salen hvor de pleide å holde til. Hun deler deres misjon om å ivareta minnet om Jesus, og å forkynne sannheten om Hans tilstedeværelse.

Troen „smitter” og hjelper til å bygge fellesskapet. Klara Wolff, overbevist om sitt kall til å tjene de syke i ambulatoriske pleie, lette etter ledsagere, som tenkte og følte slik som henne (jfr. Protokolen fra den 13.3.1843). Herren Gud sendte henne først tre ledsagere til felles apostolisk tjeneste i verden i 1842. Disse fire kvinnenes liv, i Guds tjeneste, har vært et utrykk for det, som kjennetegnet de første kristne: de har hatt alt felles. Penger har de overlatt til en felles kasse. Det de har eid, har de delt ut til de fattige, og de har bedt felles, særlig for de syke. (jfr. Barbara Albrecht, Maria Merkert, Profil und Werk, s. 27).

Deres innvielse til Jesu Hellige Hjerte var utrykk for deres vilje til felles bønn og arbeid: „vi tilber, elsker, overgir, ofrer og ber til Deg...”. Deres offervilje overfor Jesu Hellige Hjerte var som om de hadde sagt „ja” til en felles, trofast tjeneste i å videreformidle Guds barmhjertighet til fattige og syke i deres omgivelser (jfr. B. Albrecht, Maria Merkert…).

„Man kan ikke tro ensomt” – skriver pave Frans i sin encyklika. „Ut fra sin natur, åpner troen seg for et «vi». Dette „vi” finnes alltid i Kirkens fellesskap... Nettopp derfor er den som tror aldri alene, og derfor vil troen, når den spres, invitere andre til sin glede” (Lumen Fidei, 39).

Juli

TRO I LIVET ER NÅDE

„I ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt til å stå hellige og plettfrie for hans åsyn. I sin kjærlighet har han fra første ferd bestemt og fritt besluttet å gi oss… hans nådes herlighet til lov og pris“ (Ef 1,4-6).

I Maria åpenbærer Gud sin frelsesplan for menneskene. Maria, alt ved deg er vakkert; det finnes ikke arvesynds lyte på deg, sier bønnen fra IV. århundret. Marias skjønnhet viser seg i Hennes fulle åpenhet for Guds nåde, som er kjærlighet. Hennes person, unntatt fra synd, er helt fylt med det, som Hennes tro utrykker.

Hver av oss får „en ufortjent nådegave som er gitt oss i Den Hellige Ånd, og som vi bare kan erkjenne i troen” (jfr. K 13).

Livet til våre mødre, grunnleggerne var gjennomsyret av bevisstheten om denne nådegaven. Moder Marias store kjærlighet og fromhet skyldtes den dype åndelige overbevisning om hennes avhengighet av „kraften fra det høye” - av Den Hellige Ånd. Hun var innforstått med sin egen svakhet og avhengighet, og det kommer til uttrykk i hennes omsorg for hjertes kyskhet og dets følsomhet for Den Hellige Ånds virke.” (jfr. Barbara Albrecht, Maria Merkert, Profil und Werk, s. 78).

Moder Maria har innprentet søstrene, at de ikke skal ta nåden for gitt. Hun har oppmuntret dem til flittig bønn, betraktning og flid, for å oppnå hellighet. Hun har også gitt dem rådet, at de skulle „be om kraften fra det høye” (jfr. 31.12.1870).

Moder Maria skrev: „Våre hjerters ydmyke bekjennelse skal aldri endres: Det vi er, det er vi bare ved Guds nåde” (Årlige rapport, 31.12.1864).

August

TRO OG FOKUSERING PÅ ETT MÅL

„Salig er hun som trodde! For Herrens løfte til henne skal gå i oppfyllelse…“ (Luk 1,45).

Med disse ordene bekjenner Elisabeth med hjertet fylt av glede at hun gjenkjenner „Herrens Mor” i Maria og kaller Henne for den salige. Maria lever på ugjenkallelig måte av troen, som er lydigheten overfor Guds Ord, og full underkastelse under Guds initiativ og virke. Hennes tro er svaret på kjærligheten, som hun ble gitt av Gud.

Maria har forært sin plass og sitt liv på jorden til Gud, og Gud har gitt henne plass i sitt Rikes herlighet. Maria viser oss målet, som alle de, som knytter sitt liv til Jesu liv, når. Vi kan følge Ham, slik som Hun har gjort det. (jfr. pave Benedikt XVI, 15.8.2011).

Marias tro oppmuntrer oss til allerede nå å leve i håpet om oppstandelsen og til å tro at Kristi oppstandelses kraft virker i oss.

Denne troen har også levd i hjertene til våre mødre, grunnleggerne. Uten bekymring for egen lykke, var deres uopphørlige, begjærlige streben å søke Guds ære i tjeneste for lidende mennesker (jfr. den salige Maria Louise, 31.12.1860). De har ikke gitt opp å spre godhet til nesten. På den måten har de lyst opp i verdens mørke og oppmuntret også søstrene til det samme.

Måtte Gud gi oss forstands nåde, for at vi kan forstå hvor dyrebart hele livet vårt er i Hans øyne. La oss be Ham om å styrke vår tro på det evige liv; at Han hjelper oss å være håpets mennesker, engasjerte i gjenoppbyggelsen av verden, som er åpen for Ham selv. La oss være fulle av glede, vitner, som kan gjenkjenne kommende tiders herlighet og skjønnhet blant hverdagens vansker. Vi kan leve av tro, håp og det kommende livs fortrøstning (jfr. pave Benedikt XVI, 15.8.2010).

”Mine kjære søstre, jeg ville gjerne møte dere igjen som helgener i himmelen” (Moder Franziska, 11.3.1874).

September

TRO OG USELVISKHET

„… Troen virksom i kjærlighet“ (Gal 5,6). „Tro som virker med kjærlighet” bør være et kriterium for våre tanker og handlinger og helt endre våre liv.

Pave Frans snakker om mariansk holdning i Kirkens evangelisering. Kirken bør være med mennesker, vite hva som nager dem, motta dem i konkrete livssituasjoner, og gå sammen med dem på lidelsens, kampens og troens vei.

„Hver gang vi ser på Maria, kommer vi igjen til å tro på ømhetens og hengivenhetens revolusjonerende styrke” (EG 288).

Våre mødre, grunnleggernes tro fant sitt utrykk i den uselviske tjenestens karisma. De ville „gjøre alt av kjærlighet til Gud, ikke på grunn av belønning” (Klara Wolff, 13.3.1843). Sin barmhjertige tjeneste har de forstått som „Evangeliets forkynnelse ved gjerninger blant de troende og ikke troende, til Guds større ære” (Dagsorden, 1866).

Våre mødre har straks og hjelpsomt dratt til alle nødlidende, uansett deres religion eller status, uten forventing om noe lønn. De har gitt avkall, ikke bare på godtgjørelse, men også hjulpet når de ikke fikk verken takkeord eller anerkjennelse. Mer enn det, de har hjulpet også når man kritiserte og hånte dem.

Den salige Maria Louise har ofte oppmuntret søstrene til kjærlighet, mildhet, tålmodighet og utholdenhet i tjenesten for de syke. Bevisste på Kristi nærvær i hver pasient, har de, kjærlig og tålmodig, båret over med all utakknemlighet (jfr. Rundbrevet, 1.8.1869 og Dagsorden 1866).

I likhet med troen i Marias liv, viser også våre mødre, grunnleggernes tro og barmhjertige kjærlighet hvordan „kjærlighets og følsomhets kraft” forvandler verden.

Oktober

TRO OG ANSVAR

„Der står din mor!“ (Joh 19,27).

„Vår tros vei er ubrytelig knyttet til Maria, fra den stund da den døende Jesus på korset gav Henne til oss som Mor, idet Han sa: «Der står din mor» (Joh 19, 27). Disse ordene har testamentarisk verdi, Han gir sin Mor til verden. Fra da ble Guds Mor også vår Mor! I den timen, da disiplenes tro var truet av mange vanskeligheter og stor usikkerhet, overgav Jesus Maria til dem, som først hadde trodd, og hvis tro aldri har stanset” (Pave Frans, 1.1.2014).

I vår første generalpriorinne, moder Maria Merkert knyttes moderskap og autoritet til ett. Hun sørget for sine søstre. Personene, som har kjent moder Maria, og levd med henne, har kalt henne for „gode mor” og „alles gode mor”. Til hennes moderlige egenskaper hørte: tålmodighet, offervilje, beskjedenhet, medfølelse, moderlig kjærlighet, omsorg og fryktløs tilnærming til de fattige.

Troen gir oss kraft til å motta og realisere ansvar. Moder Maria Louise var klar til å motta- og ansvarsfullt stå i embetet, selv om hun også var klar over dets besvær. Pliktoppfyllende har hun fullført påtatte oppgaver, og hun oppmuntret også søstrene til det.

Maria og moder Maria er kvinnene, med hjerter som har åpnet seg for „Jesu sårede Hjerte”, for selv å ta imot i sine hjerter, alle mennesker og å elske dem slik, som Jesus elsker dem.

Der Maria er til stede, vokser Kirken: Den moderlig Kirke, som åpner og bevarer fellesskapet for alle. Kirken, som hver dag strekker seg mot Gud for å bringe Kristus og Hans inkluderende kjærlighet til mennesker. Han lar dem erfare sin tilgivelse og barmhjertighet.

November

TRO OG KRAFT TIL Å BEGYNNE PÅ NYTT

„Herren er mitt vern og mitt skjold, jeg setter min lit til ham. Jeg fikk hjelp...“ (Sal 28,7).

Vanskelige øyeblikk og erfaringer i Marias liv og i vår kongregasjons historie er kjent for oss. Guds Mor og våre mødres tro og tillit til Guds Forsyn – tross alle aktuelle vansker – er eksempel og veiviser for oss. Virkeligheten overgår ofte vår menneskelige forstands fatte evne, men Guds Forsyn er veiviser for oss.

Vår kongregasjons historie inneholder utallelige eksempler på, hvordan Gud i sin allmakt, sin ubegrensede visdom og kjærlighet har ledet kongregasjonen fremover.

„Gud, som er med alle som har tillit til ham, vil stadig på ny, på vidunderlig vis komme oss til hjelp” (den salige Maria Louise, 22.6.1870) – disse ordene er utrykk for hennes sterke tro.

I lidelse og fare, usikkerhet og nederlag, i uforståelige hendelser i livet, har de trodd på Guds klokskap, Hans virke og kjærlighet.

Klara Wolff kan være forbildet for oss. Hun mistet ikke motet, da hun fikk avslag på inntredelse i kloster. Det gjorde heller at hun fikk erfare Guds vilje, som var å grunnlegge vår kongregasjon sammen med tre medgrunnleggere. Etter å ha forlatt novisiatet i Praha, dro hun til Bystrzyca Kłodzka, og der påtok hun seg også pleie av de syke.

Selv om våre mødre, grunnleggerne møtte stor motstand, ble de begynnelsen til kongregasjonens virke i november 1850, takket være deres strev, utholdenhet og tro. Det er klart at dette har vært Guds verk, fordi ut i fra dette såkornet, vokste kongregasjonen, som så mange søstre hører til. Noe slikt kan man ikke gjøre selv. Det skjer etter plan og under Guds Forsyns beskyttelse (jfr. Barbara Albrecht, Maria Merkert, Profil und Werk).

„Fulle av tillit til Guds løfter, la oss ty til bønn”. (Franziska Werner, 6.2.1874)

Desember

TROENS MYSTERIUM

„Hun fødte da sin sønn, sin førstefødte..., Frelser er Messias Herren“ (jfr. Luk 2,7.11).

Det trengs tro, for å motta det, som Gud åpenbærer for oss! I vårt dagligliv overrasker Han oss av og til. Derfor må vi våke og være forberedt på Hans komme, og motta det, som Han skal åpenbære for oss.

Gud er Skaperen, og i dagliglivet, som virker så alminnelig på oss, kan vi gjenkjenne og verdsette Ham i hele Hans fylde. Det skjer når Gud først åpner våre øyne ved Den Hellige Ånds lys.

Livets fylde åpenbærer Gud i sin Sønns fødsels mysterium. Han kommer i det stille, i det enkle og skjulte, i Betlehems krybbens „fattigdom”.

Maria og våre mødre har erfart Guds nærvær i hverdagen. De var også klar over Hans tilstedeværelse i historien.

Hver av oss trenger troen, som hjelper oss å gjenkjenne Guds virke i tiden, verden og våre livshistorier. Jesus „fødes” alltid i det, som virker alminnelig, enkelt og lite iøynefallende i våre liv.

Troen vokser i møte med Gud, og virker gjennom kjærlighet. Han kommer til verden og til våre liv og inn i vår hverdag gjennom våre „fiat”.

„Det er kallet til vår tro å kunne se, at vann kan bli til vin, og å oppdage kornet, som vokser og gror midt i ugresset.” (Pave Frans, Evangelium Gaudium, 84).

„Herre, gi oss større tro!” (Luk 17,5)

Min sjel forkynner Herrens storhet,
og mitt hjerte jubler i Gud, min frelser.
For han har sett til sin ringe tjenerinne,
og fra nå av skal alle slekter prise meg salig.
Ja, store ting har den Mektige gjort mot meg
- hellig er hans navn -
og hans miskunn mot dem som frykter ham
varer fra slekt til slekt.
Storverk har han gjort med sin arm,
spredt de hovmodige for alle vinder.
De mektige har han støtt ned fra tronen,
og opphøyet de ringe.
De sultne har han mettet med gode,
og sendt tomhendte fra seg de rike.
Han har tatt seg av Israel, sin tjener,
tro mot sitt løfte om miskunn:
Det som han gav våre fedre,
Abraham og hans ætt, for evig tid.
(Luk 1, 46 – 55)

Forkortelser:

PF PORTA FIDEI, Apostolisk Exhortasjon, pave Benedikt XVI., 2011

LF LUMEN FIDEI, pave Frans’ Encyklika, 2013

EG EVANGELIUM GAUDIUM, Pave Frans' Apostoliske Exhortasjon, 2013

K Konstitusjoner, 1987

D Direktorium, 1987

RI RATIO INSTITUTIONIS; Retningslinjer for innlemmende og permanente formasjon i St. Elisabethsøstrenes Kongregasjon, 2000

Tekst: søster M. Birgit Häusler

PROVINSIALHUSET

Munkerudveien 52
1165 OSLO
tlf. +47 23 38 44 00
faks +47 23 38 44 01
stelisabethprovins@gmail.com

Hjemmeside

Konto nr.: 6062.05.15887

HAMMERFEST

Kirkegata 24
9600 Hammerfest
tlf. +47 23 38 44 20
faks +47 23 38 44 21
hammerfest@stelisabeth.katolsk.no

Hjemmeside

Konto nr.: 4910.20.39806

TROMSØ

Balsfjordgata 35
9007 Tromsø
+47 23 38 44 30
+47 23 38 44 31
tromsoelisabeth@gmail.com

Hjemmeside

Konto nr.: 4750.16.49348

TØNSBERG

Botnegata 24
3112 Tønsberg
+47 23 38 44 22
+47 23 38 44 25
tonsberg@stelisabeth.katolsk.no

Hjemmeside

Konto nr.: 2420.33.37465

NOVISIAT

KALLSARBEIDET

kall@stelisabeth.katolsk.no
Leder for kallsarbeidet i
St. Elisabethsøstrenes norske provins:
sr. M. Karolina Bogoczová
tlf. +47 23 38 44 00
mobil +47 412 52 224

INTENSJONSPOSTEN

"Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for"
Klikk her for Intensjonsposten.

Color I Color II Color III