Roma i september 2018

„Vi bør bestrebe oss sterkt på å lære av den guddommelige Jesus å tåle vår nestes svakhet med tålmodighet, våre egne feil tatt i betraktning”. 
(salige Maria Louise 30.12.1869)

  

Kjære søstre og medlemmer av Apostolat Fellesskapet, St. Elisabeth

I dag, overalt hvor vi er, takker vi Guds Forsyn for vår kongregasjons 176 års tilstedeværelse, og for salige Maria Louises- og mange hellige søstres liv. På denne dagen minnes vi også de hellige legene Kosmas og Damian – vår kongregasjons skytshelgener. Nettopp på deres eksempel har våre mødre og grunnleggerne begynt med uselvvisk hjelp for nødlidende. De har bøyet seg over de syke, og stelt deres sår. Fulle av kjærlighet og offervillige gjerninger ga de kongregasjonen sin begynnelse, og fremmet den Barmhjertige Kjærlighets verk. Denne kjærligheten har de båret til alle, særlig de mest trengende. På denne spesielle dagen samles vi i våre kapeller og kirker for, sammen, å fornye vigselen til Jesu Hellige Hjerte. I dag gjentar vi den med stor kjærlighet og hengivelse: „Vår Frelsers Jesu Kristi tilbedelsesverdige Hjerte, vi tilber Deg… Vi elsker Deg… Vi innvier til Deg…”. Vi betror i Hans særlige varetekt vår kongregasjon, dens verk, oppgaver og hver og en av oss. 

 

 

Det er verdt å huske på at fra kongregasjonens begynnelse har Jesu Hellige Hjerte vært særlig æret. Moder Franziska brakte bildet av Jesu Hjerte med seg fra sitt barndomshjem. Dette bildet hadde en spesiell plass i det nydannende fellesskapet. Foran bildet har grunnleggerne ofte bedt om nådegaver, og æret Jesus. Fra dag til dag vokste hengivelse til Jesu Hjerte. Det har ført til at Hans Hjerte er blitt sentrum for vår karisma. Grunnleggerne søkte tilflukt hos Jesus, ofret seg selv og sitt påbegynte verk med usedvanlig kjærlighet og hengivelse til Jesu Hellige Hjerte. Det dyrebare bildet til moder Franziska, ble plassert i moderhusets kapell i Neisse, og kopier ble spredt, og de smykker alle kongregasjonens hus til denne dag.

Kjære søstre og medlemmer av Apostolat Fellesskapet, St. Elisabeth; bildet av Jesus med Hans Hjerte, er ikke bare våre leiligheters-, klostres- eller kapellers pynt. Hjertet er selve Tegnet på Jesu kjærlighet. Han viser oss Sitt Hjerte, og sier „lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet” (Matt 11,29). Jesus ønsker fortsatt å forme og ledsage oss, og Hans åpne Hjerte er for oss kilden til inspirasjon for livet. Det gir oss mening, og styrker vårt innerste vesen og gir oss retningen for livet. Den som øser fra Jesu Hjertes kilde blir selv til andres kilde. Også hl. Johannes Paul II har lært oss at: „tilnærming til Kristus i Hans Hjertes mysterium, lar oss stoppe opp ved det sentrale, og er samtidig, menneskelig sett, det best tilgjengelige punkt for åpenbaring av Faderens barmhjertige kjærlighet” (Dives in misericordia 13). Ut fra dette Hjertet strømmer kjærlighetens ild til alle som nærmer seg Det. Ilden antenner våre hjerter, og gir kraft til å dele Guds kjærlighet med alle nødlidende. „Fra denne betraktningen av Jesu Hjerte fødes et nytt menneske; mennesket som er i stand til å røre ved det usynlige Guds mysterium, mennesket som klarer å se sporene etter Guds virke og logikk i verden. Endelig, blir det mennesket som, slik Johannes under korset, etter å ha foreviget Jesu bilde i sitt hjerte, blir Kjærlighetens vitne for alltid.” (p. K. Napora).

Vår kongregasjons historie bekrefter at Jesu Hjerte var kilden for grunnleggerne i deres daglige, offervillige tjeneste, men også til deres følsomhet og respekt for andre. Sine oppgaver utførte de av kjærlighet til Gud, til Hans større ære, og for andres vel. I prøvelser og i motgang stolte de på Guds hjelp og på Jesu Hellige Hjertet, fylt av visdom og følsomhet. Bestandig har de gjentatt: „vær vår tilflukt…”. De avsluttet hver dag foran dette bildet og betrodde sine sorger, problemer, hjelpeløshet og de syke som de besøkte til Jesu Hjerte. Alltid var de Gud nær. Med hver gest ville de utføre Guds vilje, og på den måten, nådde de til hellighetens mål i hvert av livets øyeblikk.

Kjent og dyrebar for alle elisabethsøstrene er „innvielsesbønnen...”- som vi ber den dag i dag i våre fellesskap. Den er tegnet på grunnleggernes- og de mange søstergenerasjoners hengivenhet. Denne bønnen følger oss i viktige hendelser, både for kongregasjonen, og i våre personlige erfaringer. Vi innvier til Guds Hjerte nye fellesskap, steder for misjonstjeneste, søstrenes arbeid, og menneskene vi er sendt til. I fellesskap ber vi denne bønnen i det minste hver fredag og den 27. dag i måneden. Derfor skal vi spørre oss selv om Jesu Hjerte er styrkens kilde også for meg? Gir jeg virkelig hele mitt kall, mine anliggender og lidelser til Ham? Øser jeg kraften til å leve i fred med mine neste, eller til å tilgi når det trengs fra Jesu Hjerte? Er Guds Hjerte kilden min for å stå igjennom vanskeligheter, utfordringer og forskjellige erfaringer? La oss åpne våre hjerter for Jesus, og senke oss dypt i Hans Hjerte. Gjennom å leve med Ham, og å øse styrke og kraft fra Ham, kan vi gjøre vår tjeneste fruktbar, kjærlighetsfull, hengitt til Gud og neste. Måtte Jesu Hjerte være forbilde for hver av oss, for som Han elsker oss, skal vi elske hverandre, og bli i Guds kjærlighet (jfr. Joh 15,9). Som pave Frans minner oss om, „vi er kalt til å satse med hjerte, det vil si, på vårt åndelige liv, livets sterkeste røtter og følelsenes sentrum, vår persons midte” (3.6.2016).

Kjære søstre og medlemmer av Apostolat Fellesskapet, St. Elisabeth, under festdagene for kongregasjonens grunnleggelse, salige Maria Louises saligkåring og minnedagen for våre skytshelgener Kosmas og Damian, vender vi oss atter til Jesu Hellige Hjerte.  Vi vil følge i fotspor av Hans kjærlighet, offer, lydighet, styrke og trofasthet. Jeg ønsker at det Hellige Hjertet blir kilden til nådegaver til kraft for våre hverdagslige oppgaver og plikter. Måtte Hans kjærlighet og godhet fylle våre hjerter og alle livets områder, slik at vi kan gå til andre med glede og respekt.

Idet jeg ønsker å forenes med dere i felles feiring av våre fester, forsikrer jeg om min bønn. Jeg sender hjertelige hilsener også fra rådsøstre og fra alle beboere i generalhuset,

Deres hengivne i Herren
Moder Samuela Werbinska

generalsuperior

 

Roma, på 176. årsdagen for kongregasjonens grunnleggelse, 2018