Se Påsken

fra St. Olav kirke i Tønsberg

Se Påsken

fra St. Olav kirke i Tønsberg

Se Påsken

fra St. Olav kirke i Tønsberg

Se Påsken

hos St. Elisabethsøstrene i Tønsberg

Se Påsken

hos St. Elisabethsøstrene i Tønsberg

Se Påsken

hos St. Elisabethsøstrene i Oslo

Se Påsken

hos St. Elisabethsøstrene i Oslo

Se Påsken

fra Vår Frue kirke i Tromsø

Se Påsken

fra Vår Frue kirke i Tromsø

Se Påsken

hos St. Elisabethsøstrene i Tromsø

Se Påsken

hos St. Elisabethsøstrene i Tromsø

Se Påsken

hos St. Elisabethsøstrene i Tromsø

Se Påsken

hos St. Elisabethsøstrene i Hammerfest

Se Påsken

fra St. Mikael kirke i Hammerfest

Se Påsken

hos St. Elisabethsøstrene i Hammerfest

Se Påsken

fra St. Mikael kirke i Hammerfest

Se Påsken

hos St. Elisabethsøstrene i Hammerfest

Roma, Påsken 2018

„Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: «Jeg har sett Herren!»” (Joh 20,18)

 
Kjære Søstre
og Medlemmer av Apostolat Fellesskapet, St. Elisabeth,

I dag, på påskemorgen, lyder i alle kirker morgenmessens klokker, som kraftig og sterkt forkynner Kristi seier over døden. Forenet i bønn og med glede deltar vi i påskesangen; „Gledens dag gryr nu for oss… i dag er Kristus oppstanden, Halleluja!” Og slik, som allerede i to tusen år, vender vi, med enorm takknemlighet i hjerte, tilbake til påskens hendelser, for å understreke deres frelsende betydning.

Jesu oppstandelse ble innledet av Påskens Triduum, fylt av Kristi smerte, lidelse og død. Øyenvitner til disse hendelsene ble apostlene. For dem var det slutten på deres Mesters virksomhet. Disiplenes hjerter var triste og sørgende etter tapet av en så nær venn. Sorgtunge, husket de ikke, at Jesus hadde snakket til dem om sin gjenkomst. Det var ikke enkelt for dem å tro, at Jesus var stått opp, derfor ble påsketiden preget av mange møter med Den Oppstandne Herren. Han kom mange ganger til steder der disiplene ble samlet. Han viste seg for fromme kvinner. Men den første Han viste seg for var utvilsomt heltinnen Maria Magdalena. Hun møter Den Oppstandne Jesus, som selv trøster nettopp henne, som var så trist på grunn av det forsvunne legemet i graven.

I billedkunst fremstiller artister Maria Magdalena, som kneler ved Jesu føtter i tilbedelse. Kroppsstillingen uttrykker den største respekt og usedvanlig tro, og først og fremst, kjærligheten hun hadde til sin Mester. Hendene løftet mot Jesus utrykker på en måte ønske om å beholde Ham litt lenger. Vi undres ikke over denne gesten, fordi Maria Magdalena erfarte indre forvandling, omvendelse og Jesu tilgivende kjærlighet i sitt liv. Hennes personlige erfaringer gav henne nærhet til Mesteren, som hun elsket så sterkt. Overfor oppstandelsens mysterium, vises den andre vei for Maria Magdalena, den som hun må følge. Det er veien fra smerte til glede; fra selvopptatthet til tro på den levende Jesus; fra angst etter tapet av Herren til troen på Jesu tilstedeværelse, også når hun ikke ser og ikke gjenkjenner Ham.

Møtet med Den Oppstandne Jesus styrket Maria Magdalenas tro, og hun ble den første budbringer av sannheten om oppstandelsen. Jesus kjente Maria Magdalena tvers gjennom. Han visste om hennes åpenhet og beredvillighet til samarbeid. Nå trengte Han henne til å utføre misjonen, og derfor sier Han til henne: "„gå til mine brødre og si til dem” (Joh 20,17 b) fortell om denne hendelsen, det forunderlige møte, at Jeg lever, og at de ikke skal være redde, men at de skal tro". Maria Magdalena løp entusiastisk til disiplene for å dele det glade budskapet med dem: „Jeg har sett Herren…” (Joh 20,18 b). Hun holdt ingenting for seg selv, men fylt med tro og kjærlighet, delte hun gleden over møtet med Den Oppstandne.

Kjære Søstre og Medlemmer av Apostolat Fellesskapet, St. Elisabeth, også vi ble kalt med navn av Jesus for å følge Ham, og forkynne Evangeliet. Fra det øyeblikket av, fornyer Den Oppstandne Herren bestandig innbydelsen til å vandre sammen med Ham på hverdagens veier, og til å gjøre Hans oppstandelse til vårt livs fundament. Han viser oss veien og retningen, hjelper i avgjørelser og beslutninger, og i utføring av våre oppgaver og plikter. Jesus ledsager oss hver dag der vi er, i hver eneste av livets situasjoner og i alle hendelser. Han er blant oss, men på en annen måte enn vi forestiller oss. Jesus er med oss, også når vi erfarer vanskeligheter, og våre relasjoner til andre blir vonde, fordi Han ønsker at vi ser på alt som møter oss, gjennom troens prisme, med Hans øyne.

Ved denne høytiden er det verd å stille seg spørsmål ved sin egen tro. Er Jesus sentrum for mitt liv? Forandrer troen på Den Oppstandne Herren mitt hjerte og tanker? Kjenner jeg Jesus igjen i mine plikters alminnelighet? Kanskje trenger jeg likevel, slik som Maria Magdalena, omvendelse og hjertets formasjon, for at det skal bli mere følsomt for Jesu nærvær? La oss bestrebe oss på ærlig å svare på disse spørsmålene, fordi troen er grunnlaget for vårt liv. Takket være troen på Jesu levende tilstedeværelse, skal vi oppdage skjønnheten og dybden i vårt liv. For, som pater Tadeusz Dajczer skrev: „troen endrer vår mentalitet. Den sier oss at vi alltid må sette Gud først, at vi må passe på, alltid å vende vårt liv mot ham og å betrakte verden i det guddommelige lys. Når vi gjør det, vil alle våre bedømmelser, alle våre vurderinger, alle våre ønsker og forventninger bli opplyst av hans lys.”

Vi er kalt til å gå som Maria Magdalena, med Det Glade Budskap, dit hvor Gud sender oss. Vi skal gå og forkynne, fordi det ikke er sant at dagens verden ikke trenger Guds Ord. Tvert imot, verden tørster veldig etter Det. Vi ser mange personer rundt oss, som har mistet tro eller håp, de som sliter med forskjellige problemer, og ikke finner livets mening. I dag sier Jesus til oss: „gå og si til dem” at Jeg oppstod fra de døde, at Jeg lever og er iblant dere. Også pave Frans oppmuntret oss, idet han sa: „bær denne sikkerheten ut i verden: Herren lever og vandrer ved siden av oss på livets vei! Dette er deres misjon! Bær dette håpet ut i verden! Vær forankret i dette håpet! Dets anker er festet i himmelen. Hold fast ved dette (anker) tauet og bær håpet ut i verden! Dere er Jesu vitner. Bær vitnesbyrdet om at Jesus lever, ut i verden, og det kommer til å spre håp. Det skal gi håpet til denne verden, som er blitt litt sliten på grunn av kriger, det onde og synd”. (3.4.2013) Vår oppgave er å forkynne sannheten om oppstandelsen med mot, glede, iver og overbevisning.

Kjære Søstre og Medlemmer av Apostolat Fellesskapet, St. Elisabeth, jeg ønsker for oss alle, at Påskens vakre høytid gir oss anledning til autentisk møtet med Den Oppstandne Jesus, som kommer hvert menneske i møte. Måtte Han, som er Veien, Sannheten og Livet for oss, styrke oss med velsignelse, godhet og kjærlighet. Han fyller hjertet med glede og stor fred, for at vi med troen, kan lese Guds utfordringer, mens vi går gjennom livet. Måtte Jesus, triumferende over det ondets mørke, skjenke oss håpet, hjelpe oss i å overvinne fristelser og vanskeligheter, hjelpe oss til å bære lidelser, og gi, i de vanskelige situasjoner, gode løsninger, for at ekte lykke kan gjeste våre hjerter.

I disse hellige dagene for Påskens Triduum, ønsker jeg dere alle, Kjære Søstre og Medlemmer av Apostolat Fellesskapet, St. Elisabeth, en god og rolig feiring av Herrens Oppstandelse. Jeg sender mange hjertelige ønsker også fra søstre i generalledelsen og hele søster fellesskapet i generalhuset,

Deres hengivne i Herren 
Moder Samuela Werbińska
generalsuperior 

April 2018

Jesu Hjerte bilde, kapellet i St. Elisabethsøstrenes Moderhus, Neisse i Polen

 

FØLGE KRISTUS VED Å LYTTE TIL GUDS ORD

 „… Kristus (…) etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans spor” (jfr. 1 Pet 2,21)

Følge i Kristi spor er resultatet av „Den nye tenkemåte“. Den kommer ut først og fremst fra oppmerksom lytting til Guds Ord, fra betraktning over Hans liv, og fra den bevisste og ukrenkelige avgjørelsen om å etterligne Ham.

Som kristne, er vi kalt til å forme våre liv i vår Herres bilde. Det fører med seg beredskap til å tilgi og forsones. Jesus sier til oss: „Om du bærer offergaven din fram til alteret og der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, så la gaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror. Så kan du komme og bære fram offergaven din!” (Matt 5,23). Ordene „gå og bli forlikt” er en tydelige erklæring av Kristi vilje overfor oss, men Han lar oss velge fritt, om vi vil tilgi eller ikke. Tilgivelse og forsoning er vår oppgave i livet. „I ordens fellesskap er hver dag en prøve for den enkeltes tålmodige tilpassning fra „jeg” til „vi”, fra min plikt til plikten som ble pålagt fellesskapet, fra leting etter „mine saker” til leting etter „Kristi saker”.
(Instruksjonen „Broderlig liv i fellesskap; kap. 39).

Salige Maria Louise skrev: „Vi vil gjøre alle godt, elske alle etter Guds eksempel, og hvis vi ikke kan gjøre noe annet for dem, vil vi i det minste be for dem.” I livet kommer det vanskelige og kompliserte situasjoner, når vi ikke kan, på tross av vår gode vilje, tilgi av hjerte, eller en annen ikke klarer å tilgi oss. Da gjenstår det å be for oss selv og for den andre. Bønnen virker som en plog, som „løsner opp” våre hjerter, og forbereder dem til å bære tilgivelsens- og forsoningens frukt.

Kan jeg følge i Kristi spor når tilgivelse og forsoning blir nødvendig? Hvis ikke, så hva hindrer meg så i det?  

Tekst: Sr. M. Rafaela Fischbach

Julekrybben

hos St. Elisabethsøstrene i Tromsø

St. Elisabethsøstrene ved Julekrybben

i St. Olav kirke i Tønsberg

St. Elisabethsøstrene ved Julekrybben

i St. Mikael kirke i Hammerfest

Julekrybben

hos St. Elisabethsøstrene i Hammerfest

Juleaften

på St. Elisabethhjemmet i Tromsø

Gode minner fra vinter 2013

Adventstiden handler om å vente på Kristi komme.

Til deg løfter jeg min sjel, min Gud;til deg setter jeg min lit, og jeg skal ikke bli til skamme. La ikke mine fiender håne meg. Ingen som trøster seg til deg, går skuffet bort. Jf. Sal 25  Vi ber deg, allmektige Gud, hjelp oss, dine troende, å forberede oss på Kristi komme ved et liv i godhet og rettferd, så vi på den ytterste dag får stå ved hans høyre side og ta i arv det rike du har gjort rede for oss. Ved vår Herre, Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i Den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Oslo

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Oslo

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Oslo

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Oslo

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Oslo

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Tønsberg

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Tønsberg

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Tromsø

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Tromsø

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Hammerfest

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Hammerfest

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Hammerfest

  • St. Elisabethsøstrene i Norge
    Munkerudveien 52
    1165 Oslo / Norge

  • Telefon: +47 23 38 44 00
    Telefaks: +47 23 38 44 01
    K. nr.: 6062.05.15.887

  • provins@stelisabeth.info