Velkommen til lovsangskveld i Hammerfest

Roma, Marias Gjesting hos Elisabeth, 2018

„Min sjel opphøyer Herren,

og min ånd fryder seg i Gud, min frelser”.

(Luk 1,47)

Kjære søstre,

Fra Kirkens eldgamle tider av er mai viet Hellige Jomfru Maria. I kirker, kapeller, stille rom og ved veikantkors og figurer, lyder ord fra det Lauretanske Litani, som de troende ærer Guds Mor med. Når vi slutter oss til denne bønnen, og enda mer - ved å feire Triduum, forbereder vi oss til festen for Marias Gjesting hos Elisabeth. Den er så viktig og nær for hver elisabethsøster. Det var Maria, som skyndte seg til Ain Karem, og ble inspirasjonskilde og forbilde for våre grunnleggere. I gjestingens mysterium fant de sin åndelige retning og oppmuntring til tjenende kjærlighet (jfr. D 68.3).

Maria gikk av sted til Ain Karem drevet av sitt hjertes tilskyndelse. Hun ville være sin frende Elisabeth til hjelp, under hennes svangerskap. Den unge jenten fra Nasaret sa ydmykt „se, jeg er Herrens tjenestekvinne” (Luk 1,38) og dermed samtykket Hun i at Harren Gud kunne virke i Hennes liv, og bruke Henne ifølge Sin vilje. Maria gav seg helt over til Guds disposisjon, for store ting har Han gjort mot Henne (jfr. Luk 1,46). Hun var bevisst på den utvelgelse og misjon, som Gud overlot til Henne. Da Hun fikk høre at Hennes slektning venter etterkommer i høy alder, skyndte Hun seg av sted. Maria trodde på at „ingen ting er umulig for Gud” (Luk 1,37), hvis man gir seg fullstendig til Ham. Høydepunktet i møte mellom de to kvinnene kom til uttrykk, med takknemlighet, i hymnen „Magnificat”, hvor Maria lovpriser Guds godhet og barmhjertighet. De gledelige ordene i denne lovsangen gjenspeiler skjønnheten og renheten i Marias hjerte, og også hennes store takknemlighet og tillit til Gud.

Fra begynnelsen av, i vår kongregasjon, finnes den marianske kult, som er flittig praktisert av alle søstrene. Etter våre mødre, grunnleggernes eksempel, uttrykker generasjoner av søstre kjærligheten til Guds Mor ved å prøve, som Hun, å utføre deres oppgaver til Guds store ære, og å etterligne Marias hengivenhet til Gud. Takket være moder Franziska Werners initiativ, ble Maria i Gjestingens mysterium særlig nær for vårt elisabethanske fellesskap. I dette mysterium finner vi den dype mening med vårt kall, fordi vi vil motta Guds ord i tro, likesom Maria gjorde, og tjene menneskene ved troens kraft. (jfr. D 1.3).

Etter Marias eksempel, Hun som skyndte seg fra Nasaret til Ain Karem, forsøkte våre grunnleggere å ta seg av materielle- og åndelige behov overalt, hvor det var nødlidende mennesker. Slik må hver av oss bære Jesus for andre gjennom konkrete handlinger, hjertes gester, smil, hjelp og omsorg. Bestandig må vi huske at, hvis vi ikke medregner Jesus i vår tjeneste, så blir det bare vanlige, veldedige gjerninger. „Barmhjertig kjærligheten er å tjene menneskene, men det er ikke mulig å tjene menneskeheten uten å fortelle den om Gud” (kard. Robert Sarah).

I denne høytiden er det mulig å reflektere over og svare på spørsmålene: Bærer vi Jesus til andre ved vår livsstil og vår personlige- og felles hjelp? Finnes Kristus i det vi gjør, eller er det bare personlig tilfredsstillelse og behov for anerkjennelse; ønsket om å vise seg frem? Er Maria i Gjestingens mysterium inspirasjon til bønn og gjerning for oss?     

Oppmuntret av eksempel fra våre forgjengeres liv, vil vi tjene andre hengivent, idet vi deler med dem Jesus, som vi bærer i våre hjerter. La oss forsøke ydmykt å uttrykke vår takknemlighet til Gud for hver eneste dag, som vi får fra Ham som gave, og for hvert gode, som vi får til med Hans hjelp. Bevisste på gavene som Gud skjenker oss, la oss synge sammen med Maria „Min sjel opphøyer Herren” (Luk 1,46). Måtte vårt Magnificat, som vi daglig synger til Vesper, bli takksigelse for hver av livets dager, for personlige kall til klosterliv, for vår kongregasjon, Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth, alle menneskene som Gud plasserer på vår vei, og dem Han sender oss til.

Jeg forener meg med dere i bønn, kjære søstre. På dagen for Hellige Jomfru Marias Gjesting, ønsker jeg dere den store gleden, som strømmer fra sterk tro på Gud og offervillig overgivelse av sin tid og krefter til andres vel. De trenger oss. Måtte møtet med et annet menneske alltid bli for dere, søstre, møtet med Kristus. Han kommer til oss i syke, nødlidende, fattige og ensomme mennesker og hjelpeløse, forlatte og uelskede barn. Måtte Maria, som forstod hva det betyr å skynde seg med hjelp, bli forbilde og støtte i vår daglige tjeneste.

I takknemlig lovprisning av Gud, sender jeg dere hjertelige hilsener også fra Rådsøstre og alle søstrene i Generalhuset. Jeg ber i intensjonene til alle dere, kjære søstre og vår ungdom i formasjon,

deres hengivne i Herren
Moder Samuela Werbińska
generalsuperior 

Roma, Pinsehøytiden 2018

„Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted”

”Da ble de alle fylt av Den hellige ånd” (Apg 2,1; 2,4a)

 

Kjære søstre

og medlemmer av Apostolat Fellesskapet, St. Elisabeth

Påsketiden etterfølges av pinsen, som avslutter påsketiden. Pinsehøytidens liturgi, fører oss inn i det alminnelige kirkeåret. På denne dagen minnes vi, med takknemlighet og glede, hvordan Den Hellige Ånd strømmet over og inn i apostlene, der de var forsamlet. Vi forenes også, i vår felles lovprisning av Gud for Hans gaver, som vi selv mottok ved konfirmasjonens sakrament, da Den Hellige Ånd ble nedkalt over oss. Vi er blitt til Den Oppstandne Kristi vitner ved Åndens gave. I dag, på Pinsesøndagen, samles vi i menighetenes kirker og i ordens kapeller til Eukaristi, som om vi var samlet i den nye salen, hvor apostlene pleide å holde til, for at hver av oss kan bli ledet i visdoms- og forstands ånd, til å ta riktige avgjørelser og forbli sterke i troen, i kunnskaps- og fromhets ånd, og i hellighets og gudsfrykts ånd! (jfr. Benedikt XVI, XXIII VUD Sydney, homilie 20.07.2008)  

Kirken fremstiller hendelser knyttet til Pinsen i sin usedvanlig rike og mangfoldige ikonografi. På mange ikoner kan vi legge merke til apostlene, som sitter eller kneler nær hverandre i bønn. Maria er også der sammen med dem. Scenen viser Kristi disiplers enhet. Etter hl. Lukas’ skrift, var de alle samlet på ett sted (jfr. Apg 2,1b). Ifølge tradisjonen var nattverdsalen en høy og romslig sal, som lå i andre etasje. Salen bruktes til bønn og andre slags samlinger.

Den nydannete Kirke var forsamlet i bønn og i påvente av Trøsterens komme. Alle apostlene var samlet på ett sted, og det var ikke en tilfeldig sammenkomst. De var fylt av tro og tillit til oppfyllelse av Mesterens løfte. De husket godt Jesu ord om at hvor to eller tre er samlet i Mitt navn, der er Jeg midt iblant dere (jfr. Matt 18,20). Derfor var disiplene nå i bønn. Denne felles overgivelse i bønn hadde enorm stor kraft, fordi manges bønn alltid blir bønnhørt, og det kunne ikke være annerledes nå, når et stort antall personer var sammen. Jesus hadde selv sagt; dersom to av dere her på jorden blir enige om å be om noe, hva det enn er, skal de få det av min Far. (Matt 18,19). Apostlene var bevisste på tidens betydning og opphøydhet, derfor samlet de seg der. Gud fullførte sitt løfte overfor dem, de som med kjærlighet og tillit hadde bedt sammen. Stor tro og stort håp fylte apostlene i bønn.

„Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser”. Vinden fylte Nattverdsalen og disiplene ble overrasket. Det ville ikke vært mulig å programmere denne hendelsen. Den Helleige Ånd kommer alltid uventet og uten forvarsel. Jesus sender Den til hver den, som er i bønn og er åpen for å motta Ånden. Slik legger også hl. Lukas merke til, at på Pinsedagen ble de alle fylt av Den hellige ånd (Apg 2,4). Sammen med apostlene var også Maria. Alle ventet og alle ble gitt Dens gaver. Den lovede Hellige Ånd fylte deres hjerter med styrke, og utrustet dem til å vitne. Åndens store kraft var styrke til å komme ut fra det skjulte, og til å forkynne Guds Rike i den unge Kirken. Apostlene fortalte modig om det de hadde opplevd i tidligere tider, og vitnet om Kristus.  

Kirken som, opprettholdes ved bønn, minner oss om viktigheten av felles bønnen og lærer oss hvordan vi kan forberede oss til de forskjellige viktige hendelser i vårt liv. Det fellesskapet, som ber sammen, har enorm styrke, vitner om Gud og ber bare Gud om Hans gaver. Derfor, fra begynnelsen av i vår kongregasjon, var felles bønn det vesentlige elementet, i ordenslivets midte.(K 40). Våre ærverdige mødre, grunnleggerne, ba sammen innvielsesbønnen da de dannet vår kongregasjon. Sammen viet de seg, og sin oppgave, til Jesu Hellige Hjerte. Når vi nøye leser deres dagsorden, legger vi merke til, at allerede fra tidlig morgen og ved bestemte tider utover dagen, samlet søstrene seg i bønn. Om kvelden ransaket de sin samvittighet foran Gud. Bønn har alltid blitt tillagt stor betydning og formet elisabethanske fellesskap. Slik kommer også vi sammen i våre nattverdsaler i dag, og på den måten, forenet med Kristus,… står vi i tilbedelse, lovprisning og takk for Faderen (K 47).  Sammen ber vi om nødvendige nådegaver, og spør Gud etter Hans vilje med oss. Det er en god vei, som fordyper vår åndelighet, som styrker oss, og som forener oss. Hl. Johannes Paul II bekrefter det, idet han formaner oss: Bønnen underviser oss i Guds virkemetoder. Den renser oss fra alt som skiller oss fra Gud og mennesker, og som truer enheten. Bønnen beskytter for trangsynshetens fristelse og hjertes- og sinnets innskrenkethet; den løfter menneskets blikk til sakens kjerne fra Guds perspektiv, og den rydder vei til menneskets hjerte ved Guds nåde.

Kjære søstre og medlemmer av Apostolat Fellesskapet, St. Elisabeth; for å være sammen, trengs det den fysiske tilstedeværelse, som er det ytre tegnet på våre forbindelser, men vi behøver også vårt åndelige ønske om enhet. Alt dette burde skje som i urkirken, hvor Alle de troende var ett i hjerte og sinn, og de hadde alt felles (jfr. Apg 4,32). Det er viktig at omsorgen for vår skjønne bønn er dyp, og for at våre tanker, sinn og hjerte blir hos Gud. Under felles bønn fyller Den Hellige Ånd vårt hjerte med mot og styrke, for at vi, på tross av våre svake krefter, kan motstå det som forstyrrer oss i å være Gud nær. Takket være Hans kraft, kommer vi til å vinne verden for Jesus, og å vokse selv i nåde og hellighet.

Oppmuntret av Kristus til å være i bønn, la oss åpne våre hjerter og sinn for gavene som Den Hellige Ånd vil skjenke oss. Slik kan vi vitne om Jesus med iver og glede, som apostlene gjorde det. La oss bekrefte at vi er blitt verdige boliger for Den Hellige Ånd, gjennom å vise glede ved livet, offervillig tjeneste, og ved eksempelets makt, når vi vier våre liv til andres- og Kirkens vel.

Kjære søstre og medlemmer av Apostolat Fellesskapet, St. Elisabeth, jeg ønsker dere alle en velsignet, gledelig og åndelig erfart Pinsehøytid. Måtte Trøsteren, som vi trenger så veldig, komme ned over hver og en av oss, og ledsage oss bestandig i alle vansker som vi møter, i våre problemer og sykdommer. Måtte Dens kraftige styrke støtte og ledsage oss gjennom livet, og måtte den hjelpe oss stadig til å utføre våre daglige plikter. Den Hellige Ånd, som går i forbønn for oss med sukk uten ord (Rom 8,26), bli alltid med oss, også under vår bønn, slik at vi en dag kan skjønne fullt ut at Jesus er i sin Far, og at vi er i Ham (jfr. Joh 14,20). Måtte Åndens glede, godhet, tålmodighet, trofasthet, fred og kjærlighet fylle livene våre og våre fellesskaps- og våre familiers liv.

Jeg forener meg med dere i bønn på Pinsehøytiden og sender dere mange hjertelige hilsener, også fra søstrene i generalledelsen og fra hele det søsterlige fellesskap i generalhuset,

 

Deres hengivne i Kristus  
Moder Samuela Werbińska
generalsuperior 

Se Påsken

fra St. Olav kirke i Tønsberg

Se Påsken

fra St. Olav kirke i Tønsberg

Se Påsken

fra St. Olav kirke i Tønsberg

Se Påsken

hos St. Elisabethsøstrene i Tønsberg

Se Påsken

hos St. Elisabethsøstrene i Tønsberg

Se Påsken

hos St. Elisabethsøstrene i Oslo

Se Påsken

hos St. Elisabethsøstrene i Oslo

Se Påsken

fra Vår Frue kirke i Tromsø

Se Påsken

fra Vår Frue kirke i Tromsø

Se Påsken

hos St. Elisabethsøstrene i Tromsø

Se Påsken

hos St. Elisabethsøstrene i Tromsø

Se Påsken

hos St. Elisabethsøstrene i Tromsø

Se Påsken

hos St. Elisabethsøstrene i Hammerfest

Se Påsken

fra St. Mikael kirke i Hammerfest

Se Påsken

hos St. Elisabethsøstrene i Hammerfest

Se Påsken

fra St. Mikael kirke i Hammerfest

Se Påsken

hos St. Elisabethsøstrene i Hammerfest

Julekrybben

hos St. Elisabethsøstrene i Tromsø

St. Elisabethsøstrene ved Julekrybben

i St. Olav kirke i Tønsberg

St. Elisabethsøstrene ved Julekrybben

i St. Mikael kirke i Hammerfest

Julekrybben

hos St. Elisabethsøstrene i Hammerfest

Juleaften

på St. Elisabethhjemmet i Tromsø

Gode minner fra vinter 2013

Adventstiden handler om å vente på Kristi komme.

Til deg løfter jeg min sjel, min Gud;til deg setter jeg min lit, og jeg skal ikke bli til skamme. La ikke mine fiender håne meg. Ingen som trøster seg til deg, går skuffet bort. Jf. Sal 25  Vi ber deg, allmektige Gud, hjelp oss, dine troende, å forberede oss på Kristi komme ved et liv i godhet og rettferd, så vi på den ytterste dag får stå ved hans høyre side og ta i arv det rike du har gjort rede for oss. Ved vår Herre, Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i Den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Oslo

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Oslo

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Oslo

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Oslo

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Oslo

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Tønsberg

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Tønsberg

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Tromsø

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Tromsø

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Hammerfest

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Hammerfest

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Hammerfest