Vår kongregasjons spiritualitet.

Den indre innstillingen vi har når vi lever og oppfyller Guds sendelse, utgjør vår kongregasjons spiritualitet.

Denne spiritualiteten utfolder seg i det vi er som åndelig fellesskap og det vi gjør av apostolisk arbeid.

Moder Klara Wolff har bestemt vår spiritualitets grunnform. Hun var åpen for Guds kall, tok i mot Hans nådegave, var tro mot Hans oppdrag; hun var følsom for tidens nød og ville hjelpe hvor det var mest nødvendig. Dette danner fundamentet for den åndelige grunnholdning som utviklet seg. Denne fikk sin spesielle form gjennom vår karisma og gjennom våre første søstres hensikter og mål, gjennom deres fromhet og gjennom de menneskelige, intellektuelle og åndelige gaver og evner som de bragte med seg til fellesskapet.

Som medlem av den hellige Frans av Assisis tredje orden, ga moder Klara vår kongregasjons spiritualitet et klart fransiskanske preg.

Vår spiritualitet er kraftstrømmen som gir vårt kall og vår sendelse liv og næring, lys og retning.


Jesu Hjertedyrkelse

Våre grunnleggere innviet Kongregasjonen til Jesu høyhelligste Hjerte. I Jesu Hjertedyrkelsen minnes vi Jesu grenseløse kjærlighet til menneskeheten og hans ubetingede hengivelse til Faderen. Vi forsøker stadig på ny å forene oss med våre grunnleggeres sinnelag slik det kommer til uttrykk i innvielsesbønnen til Jesu høyhelligste på grunnleggelsesdagen for vår Kongregasjon.

Våre grunnleggeres innvielsesbønn

Neisse, 27. september 1842

Vår Frelsers Jesu Kristi tilbedelsesverdige Hjerte,
vi tilber Deg med all den ærefrykt som våre sjeler formår.
Vi elsker Deg av hele vårt hjerte.
Vi innvier til Deg alle våre tanker, ord, gjerninger og lidelser.
Måtte alt, reneste nådekilde, bli til herliggjørelse av Deg,
og ved Din velsignelse til vår frelse.

Guddommelige Jesu Hjerte,
kunne vi gi Deg den samme tilbedelse, kjærlighet og hengivelse
som Du selv har gitt Din himmelske Far,
og som englene hver dag viser Deg i alterets høyhellige sakrament.

Vær vår beskytter så lenge vi vandrer i denne farefulle verden,
Og bli vår tilflukt i dødstimen.

Om denne nåde ber vi Deg også for alle våre medsøstre,
For alle syke, som vi er betrodd å pleie,
For alle våre pårørende, venner og velgjørere,
For synderne og de døende,
Så vel som for alle mennesker her på jorden,
For at verdien av Ditt dyre blod ikke går tapt for dem,
Men blir regnet dem til evig salighet.

La Dine nådeskatter også bli de forlatte sjeler til del,
De som ennå ikke er rene nok til å se Din guddommelige hellighet
Og gå inn i Din herlighet.

 Vår Forløsers guddommelige Hjerte,
Hør vår bønn og akt ikke Dine tjenerinners rop for ringe.
Amen.


Mariadyrkelse

Maria, Herrens Mor, inntar en særlig plass i Guds frelsesplan. Hun er et forbilde for vår tro og viser oss veien til Kristus. Vi ærer henne som vår formidler som hjelper oss til å vokse i foreningen med Gud og i tjenesten for vår neste. 

Med Kirken feirer vi de liturgiske mariafester, og daglig ber vi rosenkransen av kjærlighet til Maria.


De Hellige vi ærer

I tillegg til Guds Mor og den hl. Elisabeth ærer vi også andre helgener som lot seg lede av den Hellige Ånd og er blitt eksempler på vårt liv:

- den hl. Josef som den indre samlings vernehelgen

- de to martyrleger Kosmas og Damian, på hvis fest våre grunnleggere innviet sitt verk til Jesu høyhelligste Hjerte

- den hl. Frans av Assisi som våre grunnleggeres vernehelgen

- den hl. Augustin som kirkelærer

- den hl. erkeengler Mikael som Kirkens verneengel

- evangelisten Johannes som den hl. Elisabeths yndlings-helgen