"Alt av kjærlighet til Gud og ikke for penger"

Våre første søstre erkjente i Jesu ord : "Hva dere har gjort for en av mine minste brødre, det har dere gjort mot meg" (Matt 25,40) det bibelske grunnlaget for sitt karitative virke. Kjærligheten til Gud og nesten var så forenet i deres liv at de så sin "Herre" i de syke og fattige. I dette levde de i den hellige Elisabeths ånd, under hvis særskilte vern de hadde satt sitt fellesskap og som de hadde gitt det navn etter. Som henne delte de alt de eide med de nødlidende.

 

Under Guds rettledning og grepet av de fattiges behov, så våre grunnleggere sin særskilte oppgave i å pleie de syke i deres egne hjem. De gjorde tjeneste uten betaling, fordi de ville gjøre ”alt av kjærlighet til Gud og ikke for penger”. For dem var det grunnleggende ”av kjærlighet til Gud å ofre sin tid og sine krefter for den nødlidende menneskehet” og engasjere alle evner og midler, ja til og med risikere sitt liv i dette.