Desember 2018

Jesu Hjerte bilde, kapellet i St. Elisabethsøstrenes Moderhus, Neisse i Polen

FRED, SOM VERDEN IKKE KAN GI

„Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!” (Luk 2, 14)

Gud ble mennesket. Jesus kom til verden for, gjennom sitt liv og sin død og oppstandelse, å gi oss det nye livet. Det er den store nåden.

Også den ekte freden har sitt utspring i Gud. Ingen menneskelig streben som er skilt fra Gud kan oppnå fred. Det finnes hverken fred med Gud eller fred med andre uten at vi helt og fullt stoler på Ham. Vår gode vilje og våre frivillige anstrengelser for fred – om de er i våre egne hjerter, eller i de søsterlige og mellommenneskelige kontakter, blir bare fruktbare når deres fundament blir den sanne tilknyting til Herren og handlingen i Ham, med Ham og ved Ham. Jesus sier til oss at uten ham kan vi ingen ting gjøre (jfr. Joh 15,5).

I en av sine adventprekener skrev pater Cantalamessa: „Når vi snakker om freden, tenker vi nesten alltid på freden i den „horison-tale” forstand: mellom folkeslag, samfunnsklasser eller religioner. Mens Guds Ord underviser oss om at den første og viktigste fred er freden i den loddrette forstand, freden mellom himmel og jord, mellom Gud og mennesket. Av den avhenger alle andre former for fred.”

Salige Maria Louise skrev til en søster: „Jeg ønsker Dem fremfor alt fred med Gud, Dem selv og Deres neste.”

„Be Guds Barnet, helt til Det bønnhører dere og skjenker dere fred”.

„Måtte den barmhjertige Gud gi dere freden, som verden ikke kan gi”.

Tekst: Sr. M. Rafaela Fischbach