FEBRUAR 2019

U T G A N G

 

„Herren sa til Abram: «Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt til det landet som jeg skal vise deg”.

(1 Mos 12,1)

 

Gud kaller mennesker til å dra ut. Historiene om Abram- og mange andre bibelske personers liv forteller det. Også hl. Elisabeth erfarte hva det betyr å forlate alt og dra bort. Uten å være klar til å dra ut, kan man ikke utføre Guds vilje.

Det finnes situasjoner i vårt liv, hvor vi er kalt til, i ordets fulle betydning, å forlate det vi kjenner og elsker. Det kan være fellesskap, folk som vi liker å være sammen med, tjenestested og våre oppgaver. Vi kjenner oss tilfreds og glade med dem. Beredskap til å kunne fri seg fra alt dette krever mot og vilje til avkall. Herren Jesus kaller oss daglig til å fri oss fra våre små og større vaner, som vi etablerer for å kjenne oss trygge, for å beskytte oss mot angst, av bekvemmelighets hensyn, for å unngå andres mistillit osv. Dette er bare noen eksempler, fordi hver av oss hører hver dag Guds røst i hjertet: „dra bort fra...”. Vi skjønner at vi oppmuntres til å forlate det, som er oss nært, og å gå etter Herrens stemme. Gud fører oss aldri til en ørken for å forlate oss der.

Han sa til Abram: "Dra til det landet som jeg skal vise deg". Ved hvert modig oppbrudd, der vi evner å se utover vårt ego, føres vi stadig dypere inn mot vårt ekte fedreland – Gud selv. Den erfaringen førte til at hl. Elisabeth kunne synge "Te Deum laudamus" i sine vanskelige øyeblikk.

Øvelse denne måneden: I den måneden skal jeg prøve å svare på spørsmålet: i hvilken grad er jeg fri i mitt indre, til å forlate alt når Herren kaller på meg?

JANUAR 2019

LYDIGHET

„Hør, Israel...” (5 Mos 6,4)

 

Temaet for vår permanente formasjon lyder: Hl. Elisabeth, lydig overfor Guds vilje, et forbilde på tro og offervillig nestekjærlighet.

Lydighet, som bl.a. gjør oss i stand til å lytte, karakteriseres ved to egenskaper; åpenhet og tillit. Hvis vi har et åpent hjerte, har vi – billedlig talt – et sted, som kan romme det som blir sagt. Gud inviterer oss til å lytte slik, når Han sier: „Hør, Israel” (5 Mos 6,4), „Hør, datter” (Sal 45,11) eller „Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!” (Åp 3,6). Alt dette betyr, at lydighet åpner for forbindelse mellom den, som har stilt seg åpen, betraktende, letende og Den, Som svarer. På den måten kan vi forestille oss hl. Elisabeths lydighet, hun, som ivrig søkte Guds vilje.

Konrad av Marburg skrev tolv leveregler for hl. Elisabeth. En av dem lyder: "Ha Gud i hjerte og tanker". Når Kristus er sentrum for vårt liv, da finner vi gleden ved å lytte til Ham, ta imot og leve etter Hans vilje. Deretter erfarer vi, at lydighet i hvert uttalte "ja" overfor Guds vilje, gjør oss stadig mer frie i vår egenvilje. Vi lever i Guds barns frihet, og erfarer at lydighet overfor Gud og frihet „går hånd i hånd”.

Øvelse denne måneden: "For å bevare den indre forbindelse med Gud i dagens løp benytter vi gjerne enhver anledning til personlig bønn" (K 50).

Tekst: Sr. M. Rafaela Fischbach