November 2017

Jomfru Marias gjesting hos Elisabeth

TRO OG KRAFT TIL Å BEGYNNE PÅ NYTT

 „Herren er mitt vern og mitt skjold, jeg setter min lit til ham. Jeg fikk hjelp...“ (Sal 28,7).

 
Vanskelige øyeblikk og erfaringer i Marias liv og i vår kongregasjons historie er kjent for oss. Guds Mor og våre mødres tro og tillit til Guds Forsyn – tross alle aktuelle vansker – er eksempel og veiviser for oss. Virkeligheten overgår ofte vår menneskelige forstands fatte evne, men Guds Forsyn er veiviser for oss.

Vår kongregasjons historie inneholder utallelige eksempler på, hvordan Gud i sin allmakt, sin ubegrensede visdom og kjærlighet har ledet kongregasjonen fremover.

„Gud, som er med alle som har tillit til ham, vil stadig på ny, på vidunderlig vis komme oss til hjelp” (den salige Maria Louise, 22.6.1870) – disse ordene er utrykk for hennes sterke tro.

I lidelse og fare, usikkerhet og nederlag, i uforståelige hendelser i livet, har de trodd på Guds klokskap, Hans virke og kjærlighet.

Klara Wolff kan være forbildet for oss. Hun mistet ikke motet, da hun fikk avslag på inntredelse i kloster. Det gjorde heller at hun fikk erfare Guds vilje, som var å grunnlegge vår kongregasjon sammen med tre medgrunnleggere. Etter å ha forlatt novisiatet i Praha, dro hun til Bystrzyca Kłodzka, og der påtok hun seg også pleie av de syke.

Selv om våre mødre, grunnleggerne møtte stor motstand, ble de begynnelsen til kongregasjonens virke i november 1850, takket være deres strev, utholdenhet og tro. Det er klart at dette har vært Guds verk, fordi ut i fra dette såkornet, vokste kongregasjonen, som så mange søstre hører til. Noe slikt kan man ikke gjøre selv. Det skjer etter plan og under Guds Forsyns beskyttelse (jfr. Barbara Albrecht, Maria Merkert, Profil und Werk).

 

„Fulle av tillit til Guds løfter, la oss ty til bønn”. (Franziska Werner, 6.2.1874)

 

Min sjel forkynner Herrens storhet, 

og mitt hjerte jubler i Gud, min frelser.

For han har sett til sin ringe tjenerinne, 

og fra nå av skal alle slekter prise meg salig.

Ja, store ting har den Mektige gjort mot meg
- hellig er hans navn -

og hans miskunn mot dem som frykter ham
varer fra slekt til slekt.

Storverk har han gjort med sin arm,

spredt de hovmodige for alle vinder.

De mektige har han støtt ned fra tronen,

og opphøyet de ringe.

De sultne har han mettet med gode,

og sendt tomhendte fra seg de rike.

Han har tatt seg av Israel, sin tjener,

tro mot sitt løfte om miskunn:

Det som han gav våre fedre,

Abraham og hans ætt, for evig tid.

(Luk 1, 46 – 55)

 

Forkortelser:

 

PF     PORTA FIDEI, Apostolisk Exhortasjon, pave Benedikt XVI.,  2011

LF      LUMEN FIDEI, pave Frans’ Encyklika, 2013

EG    EVANGELIUM GAUDIUM, Pave Frans' Apostoliske Exhortasjon, 2013

K       Konstitusjoner, 1987

D       Direktorium, 1987

RI      RATIO INSTITUTIONIS; Retningslinjer for innlemmende og permanente formasjon i St. Elisabethsøstrenes Kongregasjon, 2000

 

Tekst:  søster M. Birgit Häusler

Desember 2017

TROENS MYSTERIUM

 

„Hun fødte da sin sønn, sin førstefødte..., Frelser er Messias Herren“ (jfr. Luk 2,7.11).

 

Det trengs tro, for å motta det, som Gud åpenbærer for oss! I vårt dagligliv overrasker Han oss av og til. Derfor må vi våke og være forberedt på Hans komme, og motta det, som Han skal åpenbære for oss.

 

Gud er Skaperen, og i dagliglivet, som virker så alminnelig på oss, kan vi gjenkjenne og verdsette Ham i hele Hans fylde. Det skjer når Gud først åpner våre øyne ved Den Hellige Ånds lys.

 

Livets fylde åpenbærer Gud i sin Sønns fødsels mysterium. Han kommer i det stille, i det enkle og skjulte, i Betlehems krybbens „fattigdom”.

 

Maria og våre mødre har erfart Guds nærvær i hverdagen. De var også klar over Hans tilstedeværelse i historien.

 

Hver av oss trenger troen, som hjelper oss å gjenkjenne Guds virke i tiden, verden og våre livshistorier. Jesus „fødes” alltid i det, som virker alminnelig, enkelt og lite iøynefallende i våre liv.

 

Troen vokser i møte med Gud, og virker gjennom kjærlighet. Han kommer til verden og til våre liv og inn i vår hverdag gjennom våre „fiat”.

 

„Det er kallet til vår tro å kunne se, at vann kan bli til vin, og å oppdage kornet, som vokser og gror midt i ugresset.” (Pave Frans, Evangelium Gaudium, 84).

 

 

„Herre, gi oss større tro!” (Luk 17,5)