Juni 2018

Jesu Hjerte bilde, kapellet i St. Elisabethsøstrenes Moderhus, Neisse i Polen

MED TÅLMODIGHET

 

„Kjærligheten er tålmodig…” (1 Kor 13,4)

 

Salige Maria Louise oppmuntrer oss til å „tåle vår nestes svakhet med tålmodighet”, og moder Franziska snakker om „kjærlig tålmod” (K 66.1).

Det handler altså ikke om å tåle vanskeligheter med stoisk mestring, men med tålmodighet som kommer fra kjærligheten. Bare kjærligheten har helbredende kraft for menneskelig hjertet, og kan forandre menneskelige relasjoner.

 

Kirkefaren, Tertulian, skrev om „det kjærlige tålmod” slike ord: „Åndens tålmodighet er nær i alle vår Herres lignelser. Hyrden leter tålmodig etter den tapte sau og finner den (...). Farens tålmodighet tar imot den bortkomne sønn, kler ham og gir ham mat. Faren rettferdiggjør ham overfor hans bror, som ikke vil avfinne seg med farens tålmodighet med ham. Den bortkomne sønnen reddes, fordi han gjør bot; boten er ikke forgjeves, den møtes av fars alltid ventende tålmodighet.”

 

Pave Benedikt XVI sa til de konsekrerte: „Deres avgjørende del av sendelsen er livet i fellesskap. Ved å streve etter at fellesskapene deres kan leve i brorskapens ånd, viser dere at, takket være Evangeliet, kan også menneskelige forhold forandres. Kjærligheten er ikke utopi, men egentlig den hemmelige prosessen bak en mer broderlig verdens oppbygging” (Til det romerske bispedømmets konsekrerte, 10. desember 2005).

 

Tålmodighet som strømmer fra kjærlighet, eier også misjonens aspekt. Det er klart beskrevet i våre konstitusjoner: „ Bare et fellesskap som har indre styrke, er i stand til å oppfylle sin sendelse i verden av i dag.” (K 67).

 

 

I hvilke situasjoner er jeg særlig kalt til å øve meg i „den kjærlige tålmodigheten”? 

 

Tekst: Sr. M. Rafaela Fischbach