Februar 2018

Jesu Hjerte bilde, kapellet i St. Elisabethsøstrenes Moderhus, Neisse i Polen

LÆRE FRA GUDS HJERTE

„Gå og lær hva dette betyr: "Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer”" (Matt 9,13)

Med disse ordene kaller Jesus oss til å lære av Ham. Han kaller Seg Selv for Mester og Lærer. Gud er for hver og en av oss Kilden til styrke, men Han venter på vår beredskap til å øve oss i kjærlighet. Slik som salige Maria Louise sa til oss: „vi må lære av Guds Hjerte”. Denne „læren” er likevel ikke mulig å omsette i praksis uten å streve, og betyr den bevisste kamp mot alt som vil føre oss bort fra kjærlighetens vei. Med andre ord, det handler om askesen, som veien til „fremskritt i kjærlighet”.

Corona Bamberg skrev i sin bok „Askese: Fascinasjon
og krav”: „Askesen (...) bygger på samvirke mellom impuls og avgjørelse.” Hellige Paulus uttrykker det med følgende ord: „Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært bortkastet. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg" (1 Kor 15,10).

I den apostoliske exhortasjon: „Vita consecrata”, leser vi: „Man må oppdage på nytt de asketiske praksiser, typiske for Kirkens- og det enkelte Institutts åndelige tradisjon. Disse anstrengelser har vært veldig effektiv hjelp i strevet etter den riktige hellighet (...) Veien til helligheten krever altså å påta seg åndelig anstrengelse. Det er en vanskelig fordring, som vi ikke alltid gir tilstrekkelig oppmerksomhet. I Kirkens tradisjon henvises det ofte til den mystiske sloss kampen mellom Jakob og Gud der Jakob vil oppnå Hans velsignelse, og kunne se Ham, som symbol på åndelige strev (jfr. Gen
32, 23-31).
I denne hendelsen, begynnelsen på den bibelske historien, kan de konsekrerte se symbolet på asketisk anstrengelse, som de må påta seg for å utvide sitt hjerte, og åpne det for å motta Gud og sin neste” (VC 38).

Hvilke asketiske øvelser, typiske for våre grunnleggere og vår kongregasjon, kan vi kalle for vår åndelieg arv, og som vi bør gjeninnføre i vårt liv?

Tekst: Sr. M. Rafaela Fischbach

Julekrybben

hos St. Elisabethsøstrene i Tromsø

St. Elisabethsøstrene ved Julekrybben

i St. Olav kirke i Tønsberg

St. Elisabethsøstrene ved Julekrybben

i St. Mikael kirke i Hammerfest

Julekrybben

hos St. Elisabethsøstrene i Hammerfest

Juleaften

på St. Elisabethhjemmet i Tromsø

Gode minner fra vinter 2013

Roma, Kristi Fødsel 2017

„La oss straks gå inn i Betlehem for å se hva det er, dette som Herren har kunngjort for oss! Så skyndte de seg avsted og fant både Maria og Josef, og barnet”.  (Luk 2, 15b-16)

Kjære søstre og medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth,

Igjen er det oss forunt å helligholde Kristi Fødsel. Det er en begivenhet i våre liv, som Herren Gud, i sin store godhet, lar oss oppleve. Bønne- og ventetiden, hele advent, har gitt oss anledning til å forberede oss til Guds komme. Han ønsket selv å ta imot den menneskelige natur. I jubileumsåret kommer vi både til dypere forståelse av Kristi Fødsel og til større takknemlighet overfor Gud Fader, for alle nådegavene, som Han har skjenket oss i år. Han viser oss veien, som vi bør følge.

Evangelisten Lukas forkynner, at etter å ha hørt engelens stemme: „Idag er deres Frelser født, her i Davids by; det er Messias, Herren” (Luk 2,11), avgjorde gjeterne at de skulle gå for å se, hva som hadde hendt i Betlehem. Hl. Matteus, i sin tur, skriver om Vismennene, som kom vandrende fra Østen, for å hylle den nyfødte Kongen. De hadde først dratt til Jerusalem, til kong Herodes palass, og deretter kom de til Betlehem, fordi „stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem, inntil den stanset like over stedet hvor barnet var” (Matt 2, 9b).

Den Hellige Skrifts nevnte vers, viser oss, at både hyrdene og vismennene besluttet seg for å dra avsted. Etter en hel dags hart arbeid, og på tross av slittenhet og nattens mørke, skyndte gjeterne seg til Betlehem for å se hva det var, dette som har skjedd der (jfr. Luk 2, 15). Deres hjerter var fylte av entusiasme og ønske om å se Messias. På samme måte var det med vismennene. Da de fikk se en stigende stjerne og forstod at den kunngjorde fødselen til den nyfødte jødiske kongen, bestemte de seg for å finne Ham og hilse på Ham. De forberedte seg med gaver, og forlot bostedene sine og sine eiendomer, og de fulgte stjernen ut i det ukjente. Den viste veien for dem. Vismennene og hyrdene fulgtes av vanskeligheter og av trøtthet. De var sikkert ofte svake og kraftløse, men deres ønsket om å treffe Messias, Kongen, gav dem styrke til å vandre videre. De var ikke redde for å ta på seg letingens strev, for å nå målet; å komme fram til Jesu fødested. Alle som lette etter Messias, ble belønnet for sin anstrengelse og søken. De nådde fram til Betlehem og der: „fant de både Maria og Josef, og barnet som lå der i krybben” (Luk 2, 16). Fylt av glede og takknemlighet, „falt de på kne og hyllet ham” (Matt 2, 11). Og da de kom tilbake til sine land og sine hus, delte de sin nye lykke med andre, ved å forkynne, at de hadde møtt den nyfødte Messias.

Kjære søstre og medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth, dagens verden byr oss forskjellige verdier og foreslår mange veier for å oppnå dem. Veiene er ofte veldig vakre, komfortable, imponerende, opplyste og pyntet med forgjengelige goder. Veiene krever ikke slit og møye. De kan være både korte og behaglige, uten at de fører oss til mål, som vi føler glede ved. Motsatt, vet vi at mennesker også kan gå gjennom livet på lite attraktive stier, som er fulle av ulike hindringer, av og til fylt med lidelse. Disse veiene fordrer strev og selvfornektelse. Reisen langs disse veiene er ikke enkel. Det trengs anstrengelse, daglig strid med seg selv, avkall, trofasthet, og hvis nødvendig, også aksept av egne begrensninger. Derfor er det viktig å kunne vurdere riktig og finne den rette stien, som kommer til å lede oss til Betlehem, hvor vi kan hylle den nyfødte Jesus, og glede oss over møtet med Ham.

Når vi leser Evangeliet, vet vi, at Gud ønsket at hyrdene skal komme til krybben. Også i dag, lengter Gud etter å møte menneske. Han vil ha mennesket i Sin nærhet, for at det skal bli kjent med Ham. Kjære søstre og medlemmer av postolat Fellesskapet St. Elisabeth, idet vi kjenner på den gledelige julestemningen; la oss gå til krybben, for å møte den nyfødte Messias, og svare på spørsmålet Han vil stille oss. La oss gå med glede til dette møtet. Vi må også ha håp i våre hjerter, om at vi enda en gang, skal bekjenne vår tro på at Gud ble Menneske for oss. La oss på nytt, med hengivelse og tillit, legge våre liv i Hans hender, og la Han ledsage oss.

Det er ikke nok, bare å komme til Betlehem, men etter gjeternes og vismennenes eksempel, skal vi gi gaver til Barnet. La oss ikke frykte for å gi Jesus alt det svake, udugelige eller „syke” i oss. La oss gi Ham det, som vi ikke makter og som tar oss bort fra Ham. Det kan også være det som er unyttig, verdiløst, og som vi bruker alt for mye tid og oppmerksomhet på. La oss gi alt dette i gave til Ham, og frigjøre plass i oss, så Gud kan fylle oss helt og være alt i oss. Da har Han fått sin rette plass. Jesus vil ha oss nær og ønsker oss lykke, fordi Han elsker oss høyt og lover å gi oss det vi trenger. Bare Han er i stand til å hjelpe oss til å oppnå den ekte lykken, til å fylle tomheten og savnet i oss og til å løse opp i våre daglige problemer og vankeligheter. Den som vil erfare møtet med Gud, og føle Hans virke, bør forlate alt, slik som hyrdene og vismennene gjorde, og føle seg helt fattig, som Jesus i Betlehems grotten. Da får det mennesket se, at alt i vårt liv blir til gjennom Guds hender.

Møtet med Jesus og ærlig frasigelse av alt til Ham, fyller mennesket med så mye glede, at det, etter gjeternes eksempel, går ut for å forkynne med jubel, at Frelseren kom til verden og tok bolig iblant oss. Da hyrdene hadde fått se Jesusbarnet, „fortalte de alt som var blitt sagt dem” (Luk 2, 17). La oss bli til misjonarer, som i våre fellesskap, familier og på arbeidssteder, deler vår tros erfaring. Pave Benedikt XVI oppmuntret oss til: „å vitne om troen i alle slags samfunn, også der, hvor den er avvist eller likegyldig behandlet. Det er ikke mulig å møte Jesus, og ikke fortelle om Ham til sin neste,- sier vår hellige Far. Behold ikke Kristus for dere selv! Del troens glede med andre. Verden trenger at dere vitner om deres tro. Verden trenger Gud, det er helt sikkert” (homilien, 21.08.2011). Vår trofaste, ærlige ønske om å binde oss til Kristus, kan bli til hjelp for å styrke troen hos dem, som vakler. For dem, som mistet troen, kan det være hjelpen som igjen fører dem på veien til Betlehem. Takket være dette, kan de, på nytt, møte Frelseren, gjenvinne troen, livets mening, og så gledelig forkynne, at for dem er Jesus blitt født.

Idet vi takker den gode Gud for Hans Sønns Inkarnasjons gave, ønsker jeg, for oss alle; en gledelig opplevelse av julehøytiden. Måtte Jesusbarnet velsigne dere, kjære søstre og alle kjære medlemmer av Apostolat Fellesskapet St. Elisabeth. Måtte Han fylle hver dag med fred, styrke troen, forsterke kjærligheten, vekke entusiasmen i hjertene våre og, uansett omstendigheter, måtte Han hjelpe oss til å gjøre våre liv lykkelige. Måtte Gud, i det kommende Nye Året, 2018, skjenke oss rikelig av sine nådegaver og gjøre oss til vitner om Sin kjærlighet.

Åndelig forenet ved Jesusbarnets føtter, sender jeg mange hjertelige hilsener fra generalrådsøstre og alle beboerne av vårt hus,

deres hengivne i Herren
Moder Samuela Werbińska
generalsuperior 

Adventstiden handler om å vente på Kristi komme.

Til deg løfter jeg min sjel, min Gud;til deg setter jeg min lit, og jeg skal ikke bli til skamme. La ikke mine fiender håne meg. Ingen som trøster seg til deg, går skuffet bort. Jf. Sal 25  Vi ber deg, allmektige Gud, hjelp oss, dine troende, å forberede oss på Kristi komme ved et liv i godhet og rettferd, så vi på den ytterste dag får stå ved hans høyre side og ta i arv det rike du har gjort rede for oss. Ved vår Herre, Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i Den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Oslo

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Oslo

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Oslo

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Oslo

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Oslo

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Tønsberg

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Tønsberg

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Tromsø

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Tromsø

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Hammerfest

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Hammerfest

Adventstiden

hos St. Elisabethsøstrene i Hammerfest


  • St. Elisabethsøstrene i Norge
    Munkerudveien 52
    1165 Oslo / Norge

  • Telefon: +47 23 38 44 00
    Telefaks: +47 23 38 44 01
    K. nr.: 6062.05.15.887

  • provins@stelisabeth.info